Som tittelen vagt antyder: En kulten og kummerlig, men forhåpentlig kulørt blogg:

Primært vil denne bloggen omhandle gialliklassikere, spaghetti westerns, spionthrillere, exploitation- og poliziotteschifilmer. Men også andre stilarter av mediet film vil her presenteres. Det betyr generelt meget av kult, camp, kitsch og ymse ustekte kalkuner, men også enkelte store (og glemte) klassikere. Vi reiser fra Hollywood til Bollywood, Cinecittà til Calcutta, Troma til Toho.
Og - ikke minst, deres skjønne musikalske akkompagnementer vil selvfølgelig også løftes frem fra bak de glemtes scenetepper.
Meningen er altså å blåse støv av noen relativt neglisjerte genrer innen musikk og film; trekke dem frem i manesjen, gi dem noen ekstra minutter i rampelyset så å si. Om de aldri får sin renessanse, så vil kanskje noen av disse bidrag kunne glede noen. Undertegnede har dog sine tvil.
Alt presenteres (naturligvis) i ren amatørmessig ånd, med påfølgende spinkle tilleggsopplysninger.
Vel bekomme.

tirsdag 15. desember 2009

Uchu daikaijû Girara (1967)



Eller "The X from Outer Space". Tittelen sier alt, gjør den ikke? Glem Godzilla og Gamera, møt kjempemonsteret Guilala! Kazui Nihonmatsus film ble i sin tid kåret til den dårligste monsterfilmen noensinne laget, og det sier ikke rent lite.
Disse filmene, såkalte Kaijufilmer, er stort sett uglesett av massene, skydd som pesten, men elsket av fansen. At filmen fikk en slik streng dom finner jeg helt uforståelig, det finnes langt verre filmer av samme gren- tro meg. Slike kåringer virker uansett gjerne mot sin hensikt.
Hva man får er iallfall erketypisk for sin genre: En japaner i dårlig gummidrakt(her, en slags forvokst kylling med antenner), byer som knuses og pulveriseres, UFOer formet som pai(!), fest, dans og moro på månens rombase, romhjelmer som bare tas rett av som en mopedhjelm, leketanks- biler og fly som smadres, generelt elendig skuespill, mye action, en ganske god historie (genren tatt i betraktning) - alt akkompagnert av fengende rompolka(!) og futuristisk cocktailmusikk (Taku Izumi er den ansvarlige).
En sann klassiker!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hva sa De, sa De?