fredag 9. april 2010
Tutti i colori del buio
En visuell godbit med ditto tilhørende godmusikk fra (den noe undervurderte) gialloklassikeren "Tutti i colori del buio" - All the colors of the dark fra 1972.
Regissør Sergio Martino er kjent for nettopp slående og estetisk billedbruk i sine thrillere - kanskje som en slags kompensasjon for mangelen på all blod og gørr som jo en rekke av genrens andre regissører overlesset, eller snarere dynket sine filmer med. Dog, det er mye hud, kvinnelig sådan, i Martinos filmer.
Djeveldyrking, tung symbolikk, dyster atmosfære, vakker kvinne med tilbakevendende mareritt om en mann med skikkelig azurro-blå øyne selv en vaskeekte napolitaner ville misunt ham. Musikk av ringreven Bruno Nicoali og en Edwige Fenech i ... minimal bekledning summerer denne filmen. Handling: Terningkast fire og en halv.
Etiketter:
Bruno Nicoali,
Edwige Fenech,
Sergio Martino
søndag 14. februar 2010
Tema fra King Kong vs Godzilla
Den japanske komponisten Akira Ifukube (1914 . 2006) har tonesatt mang en Godzilla-film; dette episke stykket (hovedtemaet fra filmen "Kingu Kongu tai Gojira" av Ishiro Honda - 1962) kunne nesten ha vært hentet fra den originale "The Omen". Men sistnevnte film, med skremmende god musikk av Jerry Goldsmith (Ave Satani), ble altså ikke til før i 1976.
Etiketter:
Akira Ifukube,
Godzilla,
Ishiro Honda,
King Kong
tirsdag 19. januar 2010
Passaporto per L'allegria - Ennio Morricone
Et muntert og lekent - tilsynelatende svært enkelt, men dog - et nokså komplekst stykke musikk, - signert favoritten Ennio Morricone, og hentet fra filmen "René la canne" (1977) regissert av Francis Girod. Om filmen vet jeg simpelthen intet - det må ærlig innrømmes. Jeg har rett og slett ikke sett den. Men jeg har soundtracket - og det er meget godt. Men så er det nå ofte slik da, at så mange elendige filmer har et fantastisk lydspor - og omvendt. Jeg vet ikke om denne filmen er særlig bra.
Litt morsomt er det at på YouTube tituleres det aktuelle stykke slik: "Passaporto per L'Algeria",- hvilket kanskje ikke er så underlig; det kan oversettes til "Et pass til Algerie". Men stykket heter nå en gang "Passaporto per L'allegria" (Et pass til lykke).
Giallo e rotativo!
Etiketter:
Ennio Morricone,
Francis Girod
Abonner på:
Innlegg (Atom)