Som tittelen vagt antyder: En kulten og kummerlig, men forhåpentlig kulørt blogg:

Primært vil denne bloggen omhandle gialliklassikere, spaghetti westerns, spionthrillere, exploitation- og poliziotteschifilmer. Men også andre stilarter av mediet film vil her presenteres. Det betyr generelt meget av kult, camp, kitsch og ymse ustekte kalkuner, men også enkelte store (og glemte) klassikere. Vi reiser fra Hollywood til Bollywood, Cinecittà til Calcutta, Troma til Toho.
Og - ikke minst, deres skjønne musikalske akkompagnementer vil selvfølgelig også løftes frem fra bak de glemtes scenetepper.
Meningen er altså å blåse støv av noen relativt neglisjerte genrer innen musikk og film; trekke dem frem i manesjen, gi dem noen ekstra minutter i rampelyset så å si. Om de aldri får sin renessanse, så vil kanskje noen av disse bidrag kunne glede noen. Undertegnede har dog sine tvil.
Alt presenteres (naturligvis) i ren amatørmessig ånd, med påfølgende spinkle tilleggsopplysninger.
Vel bekomme.

torsdag 17. desember 2009

Modesty Blaise (1966)



De fleste er vel mer kjent med tegneserieheftene- og stripene med heltinnen Modesty Blaise, enn filmatiseringen fra 1966 av Joseph Losey. Og elsker man serieheftene med alle dets karakterer, bør man holde seg unna denne farverike og lekne filmen - har jeg blitt fortalt. Regissør har vel i dette tilfellet først og fremst tatt tak i fenomenet Modesty Blaise -denne kvinnelige agentutgaven av James Bond, for å lage en morsom og underholdende actionfilm. Å gjenskape hovedpersonens (og de andres) særegenheter samt å ta hensyn til Blaises bakgrunn og historie, har nok her vært underordnet selve den fartsfylte historien. Og hvorfor ikke?
Selveste Monica Vitti, Michelangelo Antonionis muse fra en rekke storfilmer, portretterer den tidligere kriminelle actionheltinnen som etterhvert tar oppdrag for den britiske etterretningstjenesten. Filmen fortoner seg nesten som en actionpreget og sexy moteoppvisning fra catwalken som nærmest fanger essensen av det glade 60-tallet. Det er mange modfrisyrer- og klær (man mer enn aner at visse klesdesignere har lusket i kulissene og nærmest bestukket regissøren - "produktplassering" er visstnok fagtermen) en rekke usannsynlig farverike parykker, eksplosjoner, tåpelige skurker og deilig musikk. The swinging sixties - erkebritisk og erke... tja, moro?
Se for deg en blanding av TV-seriene "The Avengers" og "The Man from U.N.C.L.E", parret med en lavbudsjetts James Bond. Knall, spør du meg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hva sa De, sa De?