tirsdag 15. desember 2009
The Holy Mountain (1973)
Mildt sagt, bisarre saker. En gordisk knute av en film. Symbolsk, metaforisk, surrealistisk, stygg, magisk, morsom, politisk, antipolitisk, okkult, tankevekkende, smakfull, kryptisk, religiøs, antireligiøs.
"The Holy Mountain" handler vel om menneskets iboende trang til å søke. Og - uten å bli for nihilistisk eller Nietzscheansk - om mestring, om å bestige fjell, om å finne Sannheten.
Og når du tror du har forstått halve filmens mening, da trekker Jodorowsky oss ut av filmen, bokstavelig talt, for å peke nese til de vantroende. Og/eller til alle dilterne? Kanskje til individualistene? Hvem vet? Mulig regissør heller ikke vet.
Jodorowsky ironiserer frodig over sin egen films tema. Kanhende det hånflires på bekostning av verden, av menneskene og det rotet vi har skapt her på jorden?
Det får bli opp til hver enkelt seer å avgjøre.
Jodorowskys suverent beste film - en slags lang umorsom Monty Python-sketsj med 18-års grense.
Anbefales til dem som tror de har sett alt.
Etiketter:
Alejandro Jodorowsky,
Surrealisme,
The Holy Mountain
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hva sa De, sa De?