Som tittelen vagt antyder: En kulten og kummerlig, men forhåpentlig kulørt blogg:

Primært vil denne bloggen omhandle gialliklassikere, spaghetti westerns, spionthrillere, exploitation- og poliziotteschifilmer. Men også andre stilarter av mediet film vil her presenteres. Det betyr generelt meget av kult, camp, kitsch og ymse ustekte kalkuner, men også enkelte store (og glemte) klassikere. Vi reiser fra Hollywood til Bollywood, Cinecittà til Calcutta, Troma til Toho.
Og - ikke minst, deres skjønne musikalske akkompagnementer vil selvfølgelig også løftes frem fra bak de glemtes scenetepper.
Meningen er altså å blåse støv av noen relativt neglisjerte genrer innen musikk og film; trekke dem frem i manesjen, gi dem noen ekstra minutter i rampelyset så å si. Om de aldri får sin renessanse, så vil kanskje noen av disse bidrag kunne glede noen. Undertegnede har dog sine tvil.
Alt presenteres (naturligvis) i ren amatørmessig ånd, med påfølgende spinkle tilleggsopplysninger.
Vel bekomme.

tirsdag 15. desember 2009

Fabio Frizzi - Voci dal Nulla/The Beyond



Mer deilig musikk! Denne gang signert av en italiensk herremann ved navn Fabio Frizzi.
Frizzi har kanskje ikke vært den mest produktive gutten i klassen (han er dessuten langt yngre enn mange av sine komponistlandsfrender med virke innen zombie/splatter/giallifilmene), - men det han har levert, er godt som det edleste gull.
Hans musikalske høydepunkt, etter min mening, kom med den svært stemningsfulle musikken til Lucio Fulcis "E tu vivrai nel terrore! L'aldilà", bedre kjent som "The Beyond" fra 1981. Du har den analoge synthen, elementer fra progrocken, basslyden rund og god som en fløyelselefant, et djevelsk kor fra et slags juleoratorium, en dæsj psykedelia, en klatt Mahler - det er simpelthen veldig italiensk filmmusikk!
Denne til dels grafiske zombiefilmen er en av de bedre av sitt slag, skjønt zombiefilm blir litt for snevert. Filmens tema, som visstnok skal være en slags Fulcis hyllest til den franske surrealistforfatteren Antonin Artaud, kretser omkring mytene om én av de syv porter til Helvete. Vi skal naturligvis til The Seven Doors Motel, hvor lumske ting skjer i kjelleren ...
"The Beyond" byr på ok skuespillerprestasjoner, en intens handling og en økende spenningskurve (men noen langdryge sekvenser) og en høyst memorabel sluttsekvens. Men filmen hadde falt mange hakk ned på poengskalaen, hadde det ikke vært for Frizzis magiske mesterverk - ikke så arrangementmessig ulikt noe Goblin har gjort på sitt aller, aller beste.
Fans av Fulcis langt mer kjente "Zombie Flesh Eaters" (eller Zombi 2), vil glede seg over denne godbiten, rent filmatisk og musikalsk. Frizzi stod som kjent også for soundtracket til sistnevnte film, og mange mener at det er hans magnum opus. Derom strides de lærde, men "The Beyond" er uten tvil hans mest formfullendte verk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hva sa De, sa De?